Mange utdanninger som tidligere var strengt akademiske og disiplinære, er i dag en grunnutdannelse for mange unge mennesker som skal ut i et mangfoldig arbeidsliv, hvor det ofte arbeides på kryss av fagdisiplinære grenser og kompetanseområder. Det er ikke nødvendigvis slik at alle sosiologer blir forskere eller dosenter og jobber ved universiteter, høyskoler eller ved analyseinstitutter. Til det utdannes det for mange sosiologer. Og hva kan vi så bruke dem til, alle disse sosiologene? Og hva kan du som sosiolog bruke sosiologien til?

Nordisk sosiologforbund ser det som del av sin oppgave å synliggjøre sosiologers kompetanse. Som et ledd i dette arbeidet fikk de nasjonale sosiologforeningene i 2007 i oppdrag å lage korte presentasjoner av et utvalg sosiologer i de respektive land. Vi har valgt å presentere sosiologer som arbeider utenfor akademia blant annet for å kunne vise en variasjonsbredde i hva sosiologer arbeider med, og i hvilke felter og bransjer de arbeider innenfor. Kanskje en vel så viktig  årsak til dette utvalget er at vi ønsker å inspirere de som er i ferd med å studere sosiologi eller kanskje vurderer å begynne, til å tenke kreativt rundt hvordan de kan bruke den sosiologiske fagkunnskapen.

Hvert land har valgt 8-13 sosiologer som til sammen viser en betydelig bredde, både i hva slags arbeidsoppgaver de utfører, ansettelsesforhold og bransje. Det er også stor variasjon i forhold til de tematiske områdene de arbeider opp i mot. Vi finner både selvstendige konsulenter og offentlig ansatte funksjonærer og rådgivere blant de utvalgte. Noen er analytikere i private selskaper, andre er talsmenn og stretegitenkere for ideelle organisasjoner. Mens noen arbeider lokalt og nasjonalt, opererer andre i det internasjonale landskapet av politikk, organisasjoner, forvaltning eller bistand. Er det da noe som helst som samler denne mangfoldige gruppen mennesker i ulike virksomheter? I dette tilfellet er det det at de er sosiologer.

Sosiologiutdanningene i Norden tilbyr en blanding av teoretisk og metodisk tenkning på den ene side, og innsikt i ulike substansielle tematiske felt på den andre.  Gjennom teoretisk innsikt og et bredt tilfang av metoder skal sosiologistudentene settes i stand til å analysere og forstå nærmest et hvilket som helst substansielt tematisk felt. De fleste sosiologene i disse nordiske profilene nevner personlig interesse og engasjement som en viktig faktor for valget av spesialisering i faget. Etter avsluttet studium er det metodekunnskapene som framstår som den mest synlige og nyttige kompetansen for en arbeidsgiver.

Selv om de store og små teoriene som du lærer om under  sosiologiutdanningen ikke er det produktet en arbeidgiver søker etter, vet vi at disse teoriene satt i sammenheng med metodene setter sosiologer i stand til å kritisk analyse, kreativ og gjerne innovativ problemløsning. Dette er ikke egenskaper som kommer av seg selv. Sosiologiutdanningen er vel egnet til å oppøve nettopp slike egenskaper på felt der mennesker, institusjoner, systemer og ideologier er i samspill, med andre ord, hvor som helst. Hvis du etter å ha lest disse profilene tenker at det jo finnes jo sosiolog for det meste,  ja, så er det kanskje gode grunner til det.

Vi håper at dette kan gi inspirasjon til både å utforske og utnytte sosiologisk kompetanse.