The next Conference of the Nordic Sociological Association will be organized in Denmark in 2018. 

More information will come later.

Sosiologprofiler - Norge

Alberte Ruud

Utdannelse

Sosiologi hovedfag, Universitetet i Oslo 1999

Stilling

Utreder/forsker

Ukentlig arbeidstid

40 t

Arbeidsgiver

Urbanet Analyse, som er et lite, nyetablert firma med hovedfokus på analyser av persontransportmarkedet, i første rekke kollektivtransport i by.

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Mine arbeidsoppgaver - er nokså varierte, avhengig av hvilke prosjekter jeg er involvert i. Jeg jobber mye med å analysere data fra spørreundersøkelser som er gjennomført i forbindelse med ulike prosjekter. Jeg har også gjort en del litteraturstudier, dvs. at jeg har samlet inn og sammenfattet tidligere forskning om ulike temaer. Når prosjekter er ferdige jobber jeg mye med formidling av resultatene, både ved å skrive papere til konferanser og artikler i fagtidsskrifter. En viktig del av jobben er å skrive tilbud (akkvisisjon) for å sikre fremtidig prosjektinngang. Vi er et tverrfaglig firma, og legger stor vekt på å samarbeide på tvers av fag. Det betyr at vi underveis i de ulike prosjektene har mange runder med faglige diskusjoner. Så langt det er mulig prøver vi å være flinke til å "spille ball" med hverandre, både i forbindelse med utarbeiding av prosjektforslag og med rapportering av prosjekter.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Min første jobb, som samferdselsplanlegger i Buskerud fylkeskommune, fikk jeg ved å søke på en stillingsannonse som jeg fant i et fagtidsskrift. Jeg hadde skrevet hovedoppgave om et tema som var relativt relevant for jobben jeg søkte på, men minst like viktig var det nok at jeg hadde erfaring som politiker innen fagfeltet. Jeg skrev hovedoppgave ved Transportøkonomisk institutt, og søkte meg tilbake dit da det ble en stilling ledig etter 1,5 år i Buskerud fylkeskommune. At jeg fikk jobb ved TØI har først og fremst sammenheng med at jeg skrev hovedoppgave der, og at de dermed kjente meg fra før.  De trengte dessuten en person med erfaring fra kvantitativ analyse, noe jeg hadde både fra hovedoppgaven min og gjennom jobben i fylkeskommunen. Min nåværende jobb fikk jeg da min tidligere forskningsleder ved TØI startet for seg selv og ønsket å satse på å etablere et firma med flere medarbeidere.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Det er et vanskelig spørsmål. Jeg jobber først og fremst med anvendt utredning/forskning, og bruker sjelden sosiologiske teorier eller begreper direkte. Først og fremst har sosiologi-utdanningen forhåpentligvis gitt meg en evne til å være analytisk, og til å ha et kritisk blikk på "gitte" sannheter om hvordan mennesker tenker og handler.


Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

            Før du skriver masteroppgaven bør du oppsøke en arbeidsplass du kan tenke deg å jobbe ved for å sjekke om det er mulig å sitte der og skrive oppgaven. Gjør du et godt inntrykk, er det en uslåelig jobbsøknad!


Det er viktig å følge hjertet, men følg også hodet når du velger tema og metodikk for masteroppgaven. Jeg har møtt mange ulykkelige, ferdigutdannede sosiologer, som sliter med å få en interessant jobb fordi de har skrevet om et tema som for arbeidsgiver oppfattes å ha liten verdi. Lær deg å bruke kvantitativ metodikk og skriv gjerne oppgave basert på slik metode, en slik kompetanse er etterspurt i arbeidsmarkedet.


Husk at sosiologer kan brukes til så mangt, ikke la snevre stillingsannonser hindre deg i søke hvis jobben virker interessant. Det viktigste er å identifisere "nøkkelordene" som beskriver hva slags kompetanse arbeidsgiver er ute etter, og finne ut om det er noe ved din utdanning eller erfaring som på noen som helst måte er relevant.


Harriet Berntsen


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand.polit, Universitetet i Bergen 1981 med kunsthistorie grunnfag, sosialøkonomi mellomfag og sosiologi hovedfag i fagkretsen.

Stilling

Rådgiver

Ukentlig arbeidstid

37,5 timer (heltidsstilling)

Arbeidsgiver

Sunndal kommune

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Arbeidsoppgaver:  Er stedfortreder for rådmannen

Er rådmannens representant i 2 politiske utvalg og er da ansvarlig for saker som legges fram til politisk behandling og bistår utvalgsleder i gjennomføring av møtene

Saksbehandling, dvs. skrive saker som legges fram til politisk behandling

Planarbeid, bl.a. ansvarlig for kommunens årsplan, årsmelding og samfunnsdelen i kommuneplanen. Utredningsoppgaver (utarbeide forslag til etiske retningslinjer etc.)

Organisasjons- og lederutviklingsarbeid (omorganiseringer, arrangere og eventuelt holde innlegg på interne lederseminar etc.)

Statistikkansvarlig (befolkningsdata, KOSTA-tall etc.)

Ansvarlig for spørreundersøkelser eksternt (brukerundersøkelser) og internt (medarbeiderundersøkelser)

Redaktøransvar for kommunens hjemmeside

Kommunens representant i ulike styrer arbeidsformer og arbeidsdag:   

Min arbeidsdag er svært variert avhengig av hvilke arbeidsoppgaver jeg holder på med: skrivebordsarbeid når jeg har utredningsoppgaver, andre ganger prosjektarbeid og da ofte som prosjektleder. Og så deltar jeg i politiske møter og i andre møter i administrasjonen (bl.a. ledermøter).

Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb?  Alle mine jobber har jeg fått ved å søke på ledig stilling på ordinær måte, hvorav jeg i noen tilfeller har blitt oppfordret til å søke på en bestemt stilling.


I min yrkeskarriere har jeg hatt følgende jobber:

1981 – 1985: forskningsstipendiat, Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen

1985 – 1992: ansatt i Bergen Bank/Den norske Bank, Bergen i følgende stillinger:

Organisasjons- og lederutviklingskonsulent (1985 – 1990)

Leder /Soussjef (1990 – 1992)

1992 – 1993: personalleder, Bergen trygdekontor, Bergen

1993 - :        ansatt i Sunndal kommune, Sunndalsøra, i følgende stillinger:

konsulent (1993-1994)

kontorsjef (1994 – 2004)

rådgiver (2004 – )


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med?  Fra sosiologien har jeg utredningskompetanse, evne til teoretisk og analytisk tenkning, kunnskap og forståelse for personers atferd alene og i grupper, samfunnskunnskap, metode- og statistikkompetanse (gjennomføre spørreundersøkelser, operasjonalisere teoretiske begrep som eksempelvis ”kvalitet”, lage tabeller, grafer etc.). Da jeg ikke har offentlig administrasjon eller statsvitenskap i fagkretsen har jeg på egen hånd måtte sette meg inn i særtrekkene i offentlig sektor. I tillegg har jeg, men da mest for egen del, også tatt kompetansegivende kurs ved Høgskulen i Volda innen ”prosessledelse” og ”ledelse og personalutvikling”.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer? 

Ha selvtillit og tro på deg selv – du kan mye og din kompetanse er relevant for mange typer jobber både innen privat og offentlig sektor !

Innen offentlig sektor kan en sosiolog inneha mange ulike toppjobber: rådmann, assisterende rådmann, personalsjef eller kommunalråd for en sektor avhengig av hvilken fagkombinasjon man har. Dersom dette høres spennende ut (og det er det !) bør en nyutdannet sosiolog søke seg konsulentstilling innen et relevant fagfelt og så ikke nøle med å søkes på en lederstilling (eksempelvis rådmann) når man har fått noe mer erfaring.

 


Anne Hushagen


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand. Polit sosiologi, Samfunnsvitenskapelig Fakultet, Universitetet i Bergen våren 1996

(med spesialisering på hovedfag innen feltet etniske relasjoner og internasjonal migrasjon, samt et fem måneders opphold ved Centre For Ethnic Relations ved University of Warwick. Can.mag graden min bestod av fagene sosiologi mellomfag, sosialantropologi mellomfag, og ti vektall fra 1 år på sosialhøgskolen i Stavanger, sosionomlinja)

Stilling

Prosjektkoordinator

Ukentlig arbeidstid

37,5 timer

Arbeidsgiver

Nansen Dialognettverket

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Mine arbeidsoppgaver består av å følge opp lokale Nansen sentre på Vest-Balkan ifht deres ulike programmer og prosjekter, med et spesielt ansvar for senterne i Kosovo og det prosjektsamarbeidet vi har med Kirkens Nødhjelp der. I tillegg har jeg et spesielt ansvar for fundraising. Det siste halvannet året har nettverket og prosjektledelsen arbeidet mye med å innføre et bedre monitorerings- og evalueringssystem i nettverket. Dette handler primært om å bli bedre til å utvikle prosjekter med tydelige målsetninger, gode indikatorer for å kunne måle resultater, samt dokumentere bedre de resultatene vi oppnår i de ulike prosjektene. Dette er utfordrende, iog med at vi primært jobber med holdningsendring og relasjonsbygging i samfunn som fremdeles er svært etniske delte etter krigene som fant sted i tidligere Jugoslavia på 1990 tallet.


Min arbeidsdag kan varierer mye, men består nå stort sett av mye mail- og telefonkontakt med senterne på Vest Balkan, der jeg gir råd og tilbakemeldinger på deres arbeid og innsendte dokumenter (som rapporter, reviews, planer etc), diskuterer disse med dem over telefon, samt besøker dem innimellom også i regionen for å kunne følge dem bedre opp. Ifht fundraisings-biten, består den mye av søk på nettet, kontakt med potensielle donorer og utabarbeidelse av søknader og følgebrev til disse.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Min første jobb var som forskningsassistent ved Imer/SEFOS, UiB. Den fikk jeg ved at en tidligere medstudent fra Sosiologisk Institutt, som jobbet der som Vit.Ass, anbefalte meg for dette prosjektet, som var et oppdrag for Barne- og familiedepartementet. Jeg jobbet med det prosjektet i 6 måneder, og fikk så tilbud om å fortsatte i 6 måneder til som Vit.Ass, med bl.a. undervisning for studentene på mellomfag sosiologi. Den våren søkte jeg på en stilling som sendelektor i sosiologi for UiB ved Magnus Vytautas Universitetet i Kaunas, Litauen.  Jeg fikk den jobben, da jeg hadde litt mer ansiennitet enn de to andre som søkte (som fremdeles holdt på med hovedfag). Denne jobben hadde jeg i to år. I løpet av den perioden, søkte jeg opptak i beredskapsstyrken NORDEM (Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights), og ble tatt opp der våren 1999. Jeg sluttet i Kaunas i juli 1999, og i oktober samme år fikk jeg første oppdrag som langtidsobservatør (LTO) for OSSE under parlamentsvalget i Kazakstan. Det oppdraget ble fulgt av et nytt oppdrag som LTO i Russland i november 1999, og i Tadjikistan februar 2000 (da direkte rekruttert av valgobservasjonsavdeling til OSSE, ODIHR). Så fulgte et lengre opphold som valgoffiser i Kosovo, gjennom NORDEM, fra april 2000 til mars 2001. Kort tid etter dette oppdraget, ble jeg sendt til Montenegro som LTO under parlamentsvalget der som fant sted i april 2001. Etter disse utenlandsoppdragene jobbet jeg en perioden i Norge, først som prosjektkoordinator ved NORDEM beredsskapsstyrke ved Senter for Menneskerettigheter, en 3 måneders vikar jobb som jeg fikk en telefon om jeg var interessert i. Deretter fikk jeg tilbud om å jobbe i Vest-Balkan seksjonen i UD, på bakgrunn av at lederen der hadde fått min cv gjennom en jeg kjente i seksjonen (som fortalte meg at de muligens trengte folk). På bakgrunn av et møte og kort intervju, begynte jeg å jobbe der i oktober 2001, og ble til 1. april 2003. Da hadde jeg, og en tidligere kollega i UD, blitt spurt av UD om vi ønsket å ta på oss ansvaret for å gjennomføre en gjennomgang av Nansen Dialog Nettverket (da Balkan Dialog Prosjektet). Den gjennomgangen var et tre måneders prosjekt.  1 juni 2003 begynte jeg å jobbe som prosjektoffiser ved OSSE’s Høykommisær for nasjonale minoriteter i Haag, en jobb jeg også fikk gjennom NORDEM beredskapsstyrke. Der jobbet jeg ut 2004. I januar 2005 begynte jeg å jobbe for Kirkens Nødhjelp i Kosovo, med halv stilling for Nansen Dialognettverket (NDN), med fokus på kapasitetsbygging av de lokale Nansen sentrene i Kosovo. Denne jobben ble jeg rekruttert til gjennom lederen for NDN, som var en tidligere kollega fra UD, og som jeg også skrev gjennomgangen av dette prosjektet med. Denne delte stillingen, for Kirkens Nødhjelp og med Kosovan Nansen Dialogue, hadde jeg til 1 desember 2006. Så hadde jeg en 6 måneders pause fra arbeidslivet der jeg reiste litt og bl.a. tilbrakte 2 måneder i Georgia hvor  jeg studerte russisk.  Så fikk jeg tilbud om å jobbe i prosjektledelsen i NDN i Oslo fra 1 juni 2007, og tok i mot dette tilbudet.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? I denne jobben (og også klart de tidligere jobbene jeg har hatt), bruker jeg primært de verktøyene som min sosiologiske utdannelse har gitt meg; det at jeg gjennom sosiologi studiet lærte kritisk tenkning og utviklingen av en kritisk sans for å vurdere presentert informasjon, samt det å kunne se et problem utfra ulike perspektiver; det at jeg har lært en systematisk tilnærming til informasjon og lært å trekke ut essensen av denne; det å vurdere problemstillinger analytisk og generere og sette disse i en kontekst eller større sammenheng; og at sosiologstudiet gav meg et analytisk begrepsapparat og en plattform jeg kunne bruke som hjalp meg til å tilegne meg spisskompetanse innenfor de feltene jeg har jobbet med senere. Jeg har supplert utdannelsen min de siste årene med å lese relevant litteratur om prosjektarbeid, kapasitetsbygging av lokale partnere, fredsbygging, forsoningsarbeid og ikke minst samfunnvitenskapelig og annen litteratur som spesifikt omhandler de geografiske områdene jeg har jobbet med og konfliktene og krigene som har funnet sted der.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Mitt råd vil være at de primært bør følge sine faglige interesser, da det har vært viktig for meg ifht å opprettholde motivasjon og interesse i de jobbene jeg har hatt. Det er et så stort antall mulige jobber og felt vi sosiologer kan jobbe innenfor, derfor tenker jeg at det blir primært ens egne interesser, og delvis valg av tema for hovedoppgave/masteroppgave, som sammen vil legge føringer på ens senere yrkeskarriere. Min erfaring har også vært at en jobb ofte har ledet til en annen, og med større jobberfaring får en også større valgmuligheter på arbeidsmarkedet. Selv om en jobber innefor det som kan virke som et ‘smalt’ felt (som feks internasjonalt NGO arbeid med fokus på dialog- og forsoningsarbeid), tror jeg også at slike typer kompetanse kan ha overføringsverdi til andre felt og områder i det norske samfunnet og arbeidslivet, om en skulle ønske å begynne å jobbe med et nytt felt med helt andre problemstillinger.


Trine-Lise Njøten Lyng


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Hovedfag fra UIO, Internettsosiologi (April 2003)Mellomfag UIB 1994-2000 (Historie gr.fag, religion gr.fag, Humanistisk Informatikk delfag, Sosiologi mlm.fag)

Stilling

Senior Client Manager, mitt spesialfelt er olje- og energisektoren, med spesiell interesse for opinonsformere og andre ’hard-to-reach’-respondenter i utviklingsland. Jeg har jobbet med de fleste store, internasjonale oljeselskaper på prosjekter, jeg har også jobbet med miljøvernorganisasjoner og konsulentfirmaer

Ukentlig arbeidstid

35 timer i uken (09.30-17.30 med en time lunsj)

Arbeidsgiver

Jeg jobber for BPRI, som er del av WPP. WPP er en av verdens største kommunikasjons­organisasjoner (Reklame, PR, Merkevare byggingog marketsundersøkelser) med 100 000 ansatte fordelt på 2 000 kontorer i 106 land (Research International er ogsaa en del av denne gruppen).BPRI driver med business to business markedsundersøkelser både i UK og internasjonalt. Det betyr at vi ikke snakker med konsumenter, men med opinonsformere og representanter for yrkesgrupper (leger, investorer osv.)Vi gir våre kunder strategiske råd basert på markedsundersøkelser vi har gjort for dem.Vi er rundt 25 ansatte, med kontor i sentrum av London like ved Tower Bridge.

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Jeg har en veldig variert arbeidsdag, som kan bestå av både kundekontakt og i å følge feltarbeid. Jeg jobber både med kvalitative og kvantitative metoder, stort sett på store internasjonale prosjekter. Ofte jobber jeg på mer enn ett prosjekt av gangen, for flere kunder, så det kan være ganske hektisk. Jeg har ansvar for det meste i løpet av et prosjekt: 

Skrive dokumenter og presentere til potensielle kunder (for å vinne en jobb/et anbud)

Jobbe sammen med kunden for å klargjøre målsettingen for undersøkelsene og hvordan disse vil bli brukt innad i bedriften

Sette opp feltarbeidet; skrive spørreskjema/guide, briefe intervjuere eller researchpartnere i utlandet

Følge med på og kontrollere feltarbeidet, evt revurdere antall intervjuer/fokus grupper


Analysere data, skrive rapporter og presentere resultatene for kundene

Jeg har vært ganske heldig og hatt muligheten til å reise en del med jobben, jeg har vært i både Nigeria, Emiratene, USA, Russland og Europa.

Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Jeg jobbet en del under studiene, gjennom Manpower, som intervjuer i SSB og i UNIFOR ved UIO. Jeg fikk erfare hva arbeidsgivere ser etter og hva som kreves på en arbeidsplass. Jeg tror denne erfaringen var viktig både for min første arbeidsgiver og for min selvsikkerhet under intervjuet. Jeg fikk den første jobben i NOP (marketsundersøkelser, nå en del av GfK) som Research Executive ved å sende min CV til deres personalavdeling. De innkalte meg til intervju og tilbød meg en jobb en uke etter at jeg var ferdig med hovedfag. Jeg jobbet for det meste med Volvos kundebehandligsprogram (Customer satisfaction). Da jeg ønsket en mer utfordrende og krvende jobb, tok jeg kontakt med et rekrutteringsbyrå som videreformidlet min CV til flere potensielle arbeidsgivere.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Jeg bruker min sosiolgiutdannelse daglig ved metodevalg og analyseteknikker.Med min kunnskap om styrker og svakheter ved forskjellige metoder, kan jeg anbefale den riktige tilnærmingen for å skaffe den informasjon kunden ønsker. Mange av våre kunder har allerede en klar formening om hvordan man best kan få tak i informasjon, og da må jeg ha argumentene klare for hvorfor andre metoder er bedre egnet. Jeg må også kunne gjøre en avveining i forhold til budsjetter og hva som er realistisk tidsmessig. Jeg bruker flere kvalitative og kvantitative analyseteknikker, i tillegg bruker jeg SPSS.Analysen er en vikig del av det vi levere til våre kunder. Vi forteller ikke bare hva tallene/sitatene sier, men også hva det betyr for dem. Det internasjonale aspektet ved prosjektene jeg jobber med gir meg mulighet til å bruke mine kunskaper om andre kulturer og religioner. Jeg kan gi mine kunder det lille ekstra de trenger for å forstå nye markeder. Jeg synes jeg har en veldig spennende og utfordrenede jobb, som passer til utdannelsen jeg har tatt, i tillegg til å gi meg muligheten til å utvikle min forståelse for utfordringer som bedrifter står ovenfor. Det første jeg måtte supplere med var prosesen mellom intervjuet og ferdig data. Jeg visste lite om koding, datakartlegging (data mapping) og tabellproduksjon.Ellers så har jeg tatt diverse kurs på intervjuteknikker, fokusgruppemoderering, og ledelse.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Tenk på hva du ideelt vil jobbe med når du bestemmer Masteremnet, og eventuelt hva du ikke vil jobbe med. Masteroppgaven kan være inngangsporten til jobbintervjuene.

Vær bevisst og forbredt på at de som intervjuer deg i næringlivet ikke nødvendigvis vet hva du som sosiolog kan bringe til en bedrift. De fleste ledere vil være mer interessert i systematisk og organisert arbeidstilnærming enn i Bourdieu og Foucault.

Husk at du har masse å bidra med, vær stolt av sosiologtittelen

Vær realistisk med hvilken første jobb du kan oppnå, noen ganger er det viktigere å komme seg inn i arbeidslivet og få erfaring enn at jobben er 100% relevant (men det er en personlig avveiing)

Nettverk er viktig, det er venner og venners venner som kan fortelle deg om jobbmuligheter og jobbmiljøer.

Din CV bør konsentrere seg om hva du kan heller enn om hva du har lest. For eksempel, det at du har sosiologi betyr at du har analytiske evner, kan jobbe selvstending og kan metoder for å finne informasjon.

Malena Bakkevold


Utdannelse og sted (hvor eksamen ble avlagt)

Magister i sosiologi fra UiO. Støttefag i religionshistorie og psykologi. I tillegg grunnfag i Nordisk.

Stilling

Konsulent og prosjektleder. Selvstendig næringsdrivende i eget konsulentselskap.

Ukentlig arbeidstid

40 - 45 timer.

Arbeidsgiver

Meg selv.

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Arbeidsoppgaver: Mine oppdrag er i stor grad knyttet til administrasjon innen forskningssektoren i vid forstand og til institusjoner som har mye med forskning å gjøre som Norges forskningsråd. Jeg har varierte arbeidsoppgaver og liker også veldig godt variasjon og forandring. Oppgavene består av forberedelser, møter med prosjektmedarbeidere og prosjektteam, møter med prosjektenes ulike interessenter, møter med ledergrupper og rapportmøter. Jeg underviser også i prosjektledelse med ujevne mellomrom. I tillegg blir det en del utredningsarbeid i forbindelse med de ulike prosjektene da det kun er utviklingsprosjekter jeg er leder for. Jeg er også sekretær for en nasjonal forskningssatsing på plantebiologisk forskning.


Arbeidsdagen: Arbeidsdagene er ulike. En dag består av fordyping på mitt kontor (planlegging, utredning, grubling over veien videre i mine prosjekter, telefonsamtaler med nøkkelmedarbeidere og andre). En annen består av møter/arbeidsdag hos en av mine oppdragsgivere. Dette innebærer ofte reiser i Norge. En tredje kan bestå av undervisning i prosjektledelse for etterutdanningsstudenter ved universiteter.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Min første jobb var som konsulent i Landbruksdepartementet. Denne fikk ved å søke. Jeg ble kontaktet i runder nr. 2 da de hadde vanskelig for å få tak i den de ville ha, dvs. NLH-kandidat! (nå UMB). Den gangen var det ingen sosiologer i LD. Min sjef følte nok at hun tok en sjanse. Jeg ble i LD i ulike roller i 6 år.  Deretter 2 år i adm.avd. i Norges forskningsråd, igjen gjennom stillingsannonse. Så ble det 4 år i konsulentselskapet Prosjektforum AS, et firma som driver med opplæring i prosjektledelse og med utleie av prosjektledere. Jeg søkte på denne rådgiverstillingen, men hadde fra før møtt daglig leder gjennom tidligere arbeid. Min nåværende jobb fikk jeg ikke, men skapte selv på bakgrunn av tidligere erfaring og stort nettverk. Jeg har drevet eget firma siden 2002.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Den sosiologiske forståelsen av uformelle maktrelasjoner er uvurderlig for meg i mitt arbeid i og overfor ulike organisasjoner. Også det å kunne analysere og forstå ulike kulturer herunder profesjonskulturer er viktig i arbeidet som konsulent og prosjektleder. Dette er redskaper som etter min mening setter sosiologer i en særlig gunstig stilling generelt og som selvstendige konsulenter spesielt. I tillegg kommer det overordnede, ikke-sektorspesifikke perspektivet som utdannelsen i sosiologi gir gjennom sine ulike teorier. Vitenskapsteorien har jeg også nytte av i møtet med ulike sterke fagprofesjoner. Også evnen til analyse og helhetstekning er svært nyttig for meg som konsulent og er også egenskaper som svært ulike arbeidsgivere setter stor pris på. I tillegg har jeg nytte av metodekunnskapene jeg tilegnet meg gjennom min avhandling (kvalitativ metode) med grundig kunnskap om spørsmålstilling for å få fram det man ønsker gjennom en undersøkelse. Kritisk holdning og ”at det ikke finnes noen sannheter” er også viktig lærdom fra sosiologistudiet. Dette gir god støtte i møtet med ulike ”sannheter” og mennesker som kjemper for disse i sine organisasjoner.


Etter sosiologistudiet har jeg konkret lært meg prosjektledelse og prosjektstyring gjennom ulike jobber og gjennom undervisning i faget. Har også måttet lære mer om markedsføring; noe teori, men først og fremst gjennom hard praksis med god veiledning fra seniorkollegaer på området og flinke ledere.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Vær utholdende. Ikke vent deg den mest spennende jobben med en gang. Det viktige er å komme i gang i arbeidslivet og få arbeidserfaring.

Ikke vær redd for å gjøre kjedelige ting eller for å ha det litt vondt i en ikke helt tilfredsstillende første jobb, heller ikke for å velge galt, for hva er ”galt”? Det som ikke helt viste seg å passe for deg, vil alltid gitt deg noe med videre når du snur deg over til noe annet. Erfaringer gir perspektiv og gjør deg interessant for nye arbeidsgivere.


Skift jobb når du merker at dette ikke er det helt store for deg, ikke tenk at du skal være så lojal og at du har vært der kort tid. Men 2 år bør du kanskje holde ut….


Dersom du tenker deg en periode som selvstendig konsulent; snakk med andre som har gjort det samme, og vær ikke vær redd for å markedsføre deg selv. Unn deg først en periode som ansatt i et etablert konsulentfirma. Da er veien langt kortere til eget firma. Er du kvinne: Oppsøk etablerte nettverk for næringsdrivende kvinner.


Vær åpen for muligheter som dukker opp, også dersom du har små barn og familie. Det som ved første tanke kan virke veldig radikalt for deg, er sikkert lurt å vurdere nærmere som for eksempel jobbrelaterte utenlandsopphold og skifte mellom offentlig og privat virksomhet.


Ikke glem å dyrke eller i det minste holde ved like en av dine interesser eller hobbyer. Det gir rom og flukt fra hverdag og trivialiteter, men gjør deg også enda mer interessant i arbeidslivet.


Pål Meland


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand.polit, 1997, Universitetet i Oslo

Stilling

Seniorrådgiver

Ukentlig arbeidstid

37,5 t

Arbeidsgiver

Oslo politidistrikt

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Jeg arbeider i en enhet som har fått navnet Strategisk stab og som ligger direkte underlagt politimesteren i Oslo. Denne enheten består av ulike fagområder som har ansvar for rådgivning innenfor sine respektive felt. Her arbeider det både samfunnsvitere, økonomer, jurister og polititjenestemenn. Mitt felt er analyse av kriminalitetsbildet og strategisk planlegging av politiets virksomhet i forhold til dette. Oslo politidistrikt er en stor arbeidsplass med ca. 2500 ansatte. Virksomheten er hele tiden i politikernes og medias søkelys og er derfor under kontinuerlig press for å løse nye arbeidsoppgaver og forbedre resultater. Dette er litt av motivasjonen for hvorfor Oslo politidistrikt har opprettet en egen strategisk enhet. Jeg bistår i forbindelse med politiets virksomhetsplanlegging og deltar også i forbindelse med det såkalte SLT-samarbeidet med kommunen (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak), som i Oslo går under navnet SALTO. Jeg har i de siste to årene vært leder for et felles prosjekt i samarbeid med kommunen hvor vi kartlegger kriminaliteten og rusproblematikk blant barn og unge i Oslo. I samarbeid med kollegaer innenfor kriminalitetsanalyse utarbeides jevnlig kriminalstatistikk, samt rapporter som dekker hele kriminalitetsfeltet samt spesifikke kriminalitetsområder. De fleste av disse rapportene publiseres offentlig, men rapporter som inneholder personopplysninger og etterretningsopplysninger blir derimot unntatt offentlighet. Jeg står ganske fritt til å organisere min egen arbeidsdag og de fleste arbeidsoppgavene er av langsiktig strategisk art. Likevel kan enkelte dager bli ganske hendelsesstyrte på grunn av saker som trekkes fram i media eller som kommer i politikkens søkelys.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Min første jobb rett etter utdannelsen var i et byrå som drev med reklamestatistikk. Deretter fikk jeg i 1998 en universitetsstipendiatsstilling ved Universitetet i Oslo. Deretter søkte jeg meg til politiet for å arbeide med kriminalitetsanalyse. Først fikk jeg en nyopprettet stilling i Asker og Bærum politidistrikt i 2003. I 2005 søkte jeg en tilsvarende stilling i Oslo politidistrikt, den gang plassert ved Seksjon for organisert kriminalitet. Stillingen ble i 2006 flyttet til den nyopprettede enheten Strategisk stab. Jeg har i tillegg de siste årene arbeidet for Politidirektoratet på to ulike prosjekter knyttet til politireform i Serbia. Prosjektene har vært finansiert av Utenriksdepartementet. Dette prosjektet har involvert en del reisevirksomhet i Serbia. Min rolle i prosjektet har vært knyttet til undervisning, implementering og evaluering av strategisk kriminalitetsanalyse og kunnskapsstyrt politiarbeid.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? I arbeidet med kriminalitetsanalyser får jeg daglig bruk for sosiologiske kunnskaper, både teoretiske og metodiske. I arbeidet benyttes både kvalitative og kvantitative metoder. Analyseenheten har ansvaret for utarbeidelsen av kriminalstatistikk og i tillegg utarbeides rapporter hvor kvalitative metoder som f.eks. intervju, observasjon og dokumentundersøkelser benyttes. I tillegg til de metoder og verktøy som jeg lærte i løpet av min utdannelse har jeg underveis måttet lære meg de systemene og verktøyene som brukes internt i politiet. Dette gjelder blant annet straffesakssystemet, det politioperative systemet, samt etterretningsverktøy. I denne forbindelse har jeg gjennomført en del interne kurs i politiet.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Sosiologi er et bredt fag som gjør at man har mange muligheter i arbeidslivet. Jeg har selv gått i en retning som jeg ikke forventet da jeg startet på utdannelsen min. Den sosiologiske ballasten er svært nyttig i arbeidslivet. Vår utdannelse gjør oss i stand til å stille kritiske spørsmål og se fenomener fra ulike vinkler. Et råd jeg vil gi er at man ikke skal være redd for å tenke nytt og kaste seg ut i det nye. Sosiologi kan være nyttig innenfor flere felt enn man kanskje tror. Jeg tror at samfunnsvitere i fremtiden vil entre nye arenaer på arbeidsmarkedet både innenfor offentlig og privat sektor. Selv om man spesialiserer seg på et område innenfor sosiologien betyr ikke det at man ikke senere kan vri fokuset og begynne på et nytt felt. Tenk gjerne utradisjonelt. Et annet råd er at man ikke skal være redd for å søke seg mot tverrfaglige miljøer. Det er svært lærerikt å arbeide sammen med personer med en annen faglig bakgrunn enn en selv.


Tore Nilssen


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand. Polit i sosiologi fra Universitetet i Trondheim, 1983

Stilling

Forskningssjef

Ukentlig arbeidstid

Normert til 40 timer

Arbeidsgiver

SINTEF

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Faglig, økonomisk og personalmessig totalansvarlig for et tverrfaglig samfunns­vitenskapelig forskningsmiljø som pt utgjør ca 20 personer. Min viktigste jobb er å skape god kommunikasjon mellom ulike forskere internt i prosjektgrupper, mellom forskere, mellom oppdragsgivere og oss, men også mellom vår forskergruppe og andre fagmiljø internt i et svært stort forskningskonsern. Dernest er vilje til å ta små og store, behagelig og ubehagelig beslutninger på riktig tidspunkt den andre utfordringen.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Min første jobb var som forsker innenfor det feltet som jeg hadde skrevet min hovedoppgave – arbeidssosiologi. Jeg fikk tilbud av instituttledelsen om fast jobb etter en periode som prosjektengasjert. Etter ti år som forsker ble jeg spurt av Forskningsrådet om jeg var interessert i å være programleder i Forskningsrådet. Min neste jobb var instituttsjef ved mitt gamle forskningsinstitutt. Den jobben søkte jeg på i åpen konkurranse. I min tid som instituttleder ble vi fusjonert med SINTEF. Jeg har hatt ulike lederjobber i dette systemet. Alle er jeg blitt bedt om å ta. Dagens forskningssjefsjobb er skapt av meg selv sammen med nære forskerkolleger gjennom en etablering av en helt ny fagavdeling.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Som arbeidsforsker brukte jeg selvsagt sosiologisk metode og teori daglig, som forskningssjef for et tverrfaglig forskerteam så har jeg vel en fordel av min sosiologiske grunnskolering i det å forstå strukturer og systemer. Sosiologien er en svært bred metodisk og tematisk utdannelse – både en svakhet og styrke for faget. Svakhet fordi man blir utydelig og drøftende i forhold til andre fags praksis med å være tydelig konkluderende (ofte, med en sosiologs øyne, feilaktig), en styrke fordi man evner å forstå og sette seg inn i andres tenkemåte i tverrfaglige team.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Styrken i utdannelsen er potensielt evnen til tverrfaglig kommunikasjon, og en bred metodisk skolering (hvis man ikke har valgt bort det gjennom studiet). Spesialisering (masteroppgaven) må tematisk ha relevans for den type jobb og arbeidsfelt man kan tenke seg etter studietiden. Det vil si at man bør være godt orientert om arbeidsmarkedet og de problemstillinger som en (for eksempel potensiell framtidig arbeidsgiver) er opptatt av, før valg av tema for masteroppgaven og la dette være retningsgivende. (Man velger arbeidsområde (”bransje”) etter evner, lyst/interesse, mens tema og problemstillinger skal vise relevans og aktualitet for relevante aktører innenfor sitt framtidige, ønskede arbeidsområde.)


Ninni Kate Rognli


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand. sociol.

Samfunnsvitenskap grunnfag, Universitetet i Tromsø 1984. Fransk grunnfag 1985, grunnfag EDB for humanister, 1986, sosiologi hovedfag, 1992, Universitetet i Oslo.

Stilling

Avdelingsdirektør

Ukentlig arbeidstid

I utgangspunktet normaltid, men det blir gjerne lengre arbeidsdager i forbindelse med forberedelse av større saker som stortingsmeldinger, lovarbeid og statsbudsjett.

Arbeidsgiver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Jeg jobber i Same- og minoritetspolitisk avdeling som har ansvaret for å sikre at helheten blir ivaretatt i regjeringens samepolitikk og politikken overfor nasjonale minoriteter (jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (tatere/de reisende) og skogfinner). Dette innebærer ulike roller i forhold til de andre departementene, der kunnskapen ofte kan være så som så om disse gruppene. Vi formidler informasjon, påser at ”våre grupper” blir inkludert når sektorpolitikken utformes, vi vurderer konsekvenser av sektorpolitikken og holder oversikt over bevilgninger og tiltak rettet mot våre grupper. Vi opptrer som bindeledd mellom fagdepartementene og Sametinget og de nasjonale minoritetene, og vi skal bidra til å sikre at prosedyrer for konsultasjoner, høringer og medvirkning blir fulgt. Det kreves god kjennskap til departementssystemet. Vi er, i departementssammenheng, en ganske liten avdeling med 14 tilsatte. Departementene er tradisjonelt bygd hierarkisk opp, med tilsvarende arbeidsformer.


Vår avdeling er tverrfaglig sammensatt med jurister, sosiologer, sosialantropologer, historikere, økonomer og noen uten høyere utdannelse. Vi har et bredt ansvarsfelt – alt fra fiskerispørsmål, arealforvaltning og dyrevelferd til sedvanerettigheter, diskriminering, kulturspørsmål og rett til opplæring eller helseomsorg på eget morsmål, og nordiske og internasjonale saker. Enkelte større arbeid organiseres som prosjekter, og i de fleste saker jobber vi nært opp til andre departementer. Hos oss sitter folk sjelden fordypet i en sak alene, ut fra den filosofi at de beste resultater oppnås i samarbeid. Vi er en ledergruppe på tre personer. Som avdelingsdirektør består arbeidet i en del administrative lederoppgaver, personalledelse, vurdering av hvordan vi legger opp et arbeid for å nå gjennom med våre saker, og også å saksbehandle, det vil si forberede saker for vår politiske ledelse. I løpet av en arbeidsdag må noen saker tas på sparket, arbeidstempoet kan til tider være høyt, og det er ofte slik at jeg slett ikke rekker å lese alle e-poster eller får gjort dagens planlagte oppgaver. Det er en strålende fin jobb.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb?  Jeg har arbeidet i departementet med samepolitiske spørsmål siden januar 1994, da jeg ble tilsatt som førstekonsulent på et halvt års engasjement. Første gang jeg var i kontakt med departementet var i 1987, da vi var en gruppe på tre studenter som gjennomførte et semesteremne som kaltes ”Arbeidslivsstudier”. Hensikten var at studentene skulle komme i kontakt med det virkelige arbeidsliv ved å gjennomføre utredninger eller lignende for bedrifter etc. Jeg var da i den situasjonen at jeg egentlig ikke visste hva jeg hadde lyst til å gjøre, bare at det burde bli et hovedfag til slutt. Vi utførte en undersøkelse blant kvinner i reindriftsnæringen for Kommunaldepartementets samepolitiske avdeling. Saksfeltet engasjerte meg, og dermed oppsto drømmen om å jobbe i departementet med den type saker. Jeg bestemte meg da for å ta sosiologi. Etter at jeg høsten 1992 var ferdig med hovedfaget og hovedoppgaven, som delvis tok opp samiske spørsmål – og ett års fødselspermisjon var over – startet arbeidet med å søke jobber. Det var en til tider deprimerende erfaring, der følelsen av å ha en ubrukelig utdannelse av og til ble veldig sterk. Også stillinger i drømmeavdelingen min ble utlyst, men de skulle ha jurister eller noe jeg ikke var. Jeg søkte likevel, men ble ikke innkalt på intervju. Like før jul 1993 ringte en dame fra departementet og lurte på om jeg kunne stille på jobb den 2. januar klokka 8.00, for de var i knipe og trengte folk fort, og de hadde ut fra søknadene sett at jeg var interessert i å jobbe med samepolitikk. Tidenes julegave! Etter ett års tid hadde jeg fast jobb, og jeg har hatt en lederstilling i avdelingen siden 1999. Drømmen ble i høyeste grad oppfylt.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med?  Jeg syns det er vanskelig å svare på hvordan jeg bruker utdannelsen min. Hva lærte jeg når? Det er ikke noe behov for å kunne sitere Habermas, i alle fall. Det mest sentrale er evnen til å analysere, tenke helhet, bredde og sammenhenger, noe som er viktig med de arbeidsoppgavene vi har. Kunnskap om forholdet mellom minoritet og majoritet, fordommer og ”oss og de andre” er sentralt i vårt arbeid. Dette var temaer jeg jobbet mye med under hovedfaget. Min sosiologiutdannelse er uten tvil et godt grunnlag for de oppgavene jeg jobber med. Jeg har i ettertid tatt noen studiepoeng i blant annet ledelse ved BI og i internasjonale menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. På bakgrunn av utviklingen særlig i samepolitikken, skulle jeg gjerne hatt et sterkere juridisk grunnlag å stå på. Det kommer nok – bare det blir tid.


Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer? 

Jeg tror fullt og fast på at det lureste man gjør i studiene, er å følge sitt hjerte. Jobb med det som engasjerer deg, det er da du gjør en god jobb og får gode resultater. Engasjement utenfor studiene er også bra å ha med seg. Det skader ikke å tidlig prøve å skape kontakter mot jobber du er interessert i. Jeg ser av erfaring at studenter som viser interesse for avdelingens fagfelt ved å sende inn åpne søknader, blir vurdert positivt og kontaktet dersom vi skulle ha behov for den kompetansen de har. Det en arbeidsgiver først og fremst ser etter er om du viser initiativ og interesse, og har relativt gode resultater fra studiene. Drømmejobben kommer neppe med en gang. Jeg solgte aviser pr. telefon i ett år før jeg fikk jobben i departementet.


Vemund Snartland

Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Sosiologi hovedfag, Universitetet i Oslo (1996); siviløkonom, Handelshøyskolen BI (1990).

Stilling

Prosjektleder, forretningsutvikler, controller

Ukentlig arbeidstid

35-50 timer

Arbeidsgiver

First Solar Energy (utvikler og finansierer solkraftanlegg) og Norsk Verdiforvaltning (investeringsrådgivningsfirma)

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Mine oppdragsgivere er to søstervirksomheter med en veldig liten administrativ stab, og et mellomstort rådgiverkorps spredt rundt i Norge. Jeg har vært der i to og et halvt år, og har hatt skiftende oppgaver. Fra i starten å være ansvarlig for å bygge struktur og orden, samt være fagstøtte overfor rådgiverkorpset og å fungere som økonomisjef, gikk jeg gradvis over til å jobbe mest med å lose vårt første solkraftprosjekt i havn. Prosjektet er et pionerprosjekt, som går ut på å bygge et solkraftverk i Spania og å hente inn risikokapital i Norge. Oppgavene er mange: Jeg har designet finansieringsopplegget, forhandlet med spanske banker om lånefinansiering til prosjektet, jeg har utviklet prospekt, laget rutiner for rekruttering av investorene, og overser nå innrulleringen av investorer.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? Under og første tiden etter hovedfag i sosiologi var jeg forskningsassistent for Professor Trond Petersen ved UiO og University of California, Berkeley. Så fikk jeg en stipendiatstilling ved NOVA i Oslo, hvor jeg skulle skrive en doktoravhandling om pensjoneringsbeslutningen, dvs hvorfor pensjonerer noen seg tidlig, andre sent. Det ble aldri (i hvertfall ikke ennå) noen ferdig doktoravhandling, og da stipendiatperioden var slutt søkte jeg meg til et livsforsikringsselskap for å jobbe med bedriftsrådgivning om pensjonsordninger. ”Rådgivning” er i næringslivet et pent ord for salg, hvilket jeg med min akademiske bakgrunn ikke var som skapt for. Jeg holdt ut i to år, og var så akademisk løsarbeider etpar år inntil en tidligere kollega i livsforsikringsselskapet rekrutterte meg til sitt nystartede firma, det firma jeg nå er tilknyttet.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Utad tror nok de fleste at min siviløkonombakgrunn er den vesentligste kompetansen jeg trekker på, men selv mener jeg at min viktigste kompetanse er den metodiske kompetanse jeg har tilegnet meg fra sosiologien. Jeg har selvsagt måttet spe på med en god del finans, men jeg opplever med skadefryd ofte at ortodokse finansteoretikere irriterer seg over at verden ikke oppfører seg slik klassisk finansteori predikerer, og tror at min sosiologiske skolering har gitt meg et på mange måter rikere grunnlag til å forstå hvordan aktørene i økonomien opptrer.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Jeg tror det er lurt å dyrke det en er god på og liker. Selv har jeg hatt stor nytte av det jeg lærte av kvantitativ analyse, men å anbefale folk som ikke liker matte å satse på det samme, blir feil. Yrkeskarrieren blir til mens man går, og den sikreste måten å skaffe seg valgmuligheter er å skaffe seg relevant erfaring. Gjennom jobberfaring blir nettverket til, og jobbmulighetene med dem.


Marianne Telle


Født

1968

Utdannelse

Hovedfag i sosiologi, Universitetet i Tromsø, Norge

Stilling

Daglig leder i Bedriftskompetanse AS, Tromsø

Ukentlig arbeidstid

37,5 timer, men det blir nok som oftest rundt 50 t

Arbeidsplass

Bedriftskompetanse AS, Tromsø

Arbeidsoppgaver

Bedriftskompetanse AS er Nord-Norges største operative utviklingsmiljø. Jeg har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet vårt i Tromsø. Det innebærer budsjett- og resultatansvar, administrative funksjoner, samt personalansvar for de ansatte. Like fullt bruker jeg mesteparten av tiden min ute hos kundene. Mitt fokus er at de ansatte er enhver organisasjons viktigste bestanddel, og at alle virksomheter må utvikle seg gjennom menneskene som jobber der. Jeg arbeider med strategiutvikling og -implementering, kulturanalyser og kulturutvikling, prosessledelse, lederrekruttering, coaching, leder- og teamutvikling. Jeg er privilegert med en jobb hvor jeg får være bidragsyter i spennende prosesser for betydningsfulle organisasjoner. Samtidig har jeg inspirerende og kompetente kolleger. Jeg opplever at jeg til daglig får være med på å bidra til utvikling, for og sammen med andre.


Hvordan fikk du jobben? Jeg var så heldig at jeg ble ”head-huntet” til selskapet som rådgiver. Derfra har jeg ”steget i gradene”. Etter studiene arbeidet jeg først som lektor ved en videregående skole, deretter noen år som rådgiver i en produksjonsbedrift. Dette ga en allsidig erfaring som min nåværende arbeidsgiver så nytte i, kombinert med min bakgrunn som sosiolog.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse? Jeg bruker sosiologien hver eneste dag, både metodologisk, metodisk og analytisk. Som konsulent lever jeg av å ”selge hodet mitt”, og det er en stor tilfredsstillelse å oppleve at kompetansen min både er etterspurt og blir verdsatt. I en bransje preget av økonomer og teknologer representerer sosiologien et nyttig supplement og korrektiv til andre fagdisipliner og perspektiver. Sosiologien er et verktøyskrin jeg ikke kunne tenke meg å være foruten. Men det er viktig å understreke at verktøykassen får du gjennom utdannelsen, men nøkkelen til hvordan den kan anvendes må du finne selv.


Har du noen gode råd?Vær aktiv i fagutvalg og andre studentpolitiske fora. Legg press på læringsstedet om at kontakter også utenfor akademia må pleies. Hvis ikke, oppsøk verden på utsiden på egenhånd. På den måten vil du oppdage at sosiologien kan brukes til langt mer enn både det foreleserne dine og du selv tror.


Dyrk din særegenhet og bli kjent med deg selv. Bli fortrolig med hva som er dine sterke sider og fortrinn. Det er ofte intelligent bruk av dine personlige egenskaper som bringer deg dit du ønsker deg. Tenk nytte, og hvordan du med faget ditt kan bidra til utvikling for andre. Det er viktig å utfordre det bestående. Men verden går ikke fremover ved kun å rive ned etablerte tankemønstre. Nye perspektiver og nytt handlingsrom må skapes.


Vær stolt av faget ditt!

Ane Aamodt


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Hovedfag fra Universitetet i Oslo, 1999.

Stilling

Rådgiver i Norsk kulturråds FOU-avdeling

Ukentlig arbeidstid

Pluss minus 37

Arbeidsgiver

Norsk kulturråd

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Norsk kulturråds FOU-avdeling har ansvaret for å gi Norsk kulturråd et bredest mulig kunnskapsgrunnlag ved forvaltningen av midlene til Norsk kulturfond. Gjennom oppdragsbaserte forsknings- og evalueringsprosjekter bidrar FOU-seksjonen med begreps- og analyseverktøy egnet til å belyse erfaringer, dilemma og problemstillinger i tilknytning til Norsk kulturråds ansvarsområde. Fou-arbeidet skal også stimulere til kritisk refleksjon over feltets virke- og tenkemåter. Mitt arbeid i Norsk kulturråd består både faglig og praktisk å tilrettelegge for forsknings-, utrednings og evalueringsoppdrag. Dette gjelder både utforming av prosjekter, ferdigstillelse av manus, bokutgivelser og forskningsformidling. Det er en spennende og varierte arbeidsoppgaver, med utfordringer knyttet til kontakt og kunnskapsproduksjon til kunstfeltet og til forskningsfeltet. I strategien for FOU-avdelingen for det kommende året er forskningsformidling tillagt mer vekt enn tidligere. Det betyr at vi vil prøve ut nye kanaler for å gjøre Kulturrådets forskning bedre kjent.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg skrev hovedoppgave om forholdet mellom litteratur og identitet. Ved siden av studiene jobbet jeg i Tanum bokhandel.

Dagen etter jeg hadde avlagt muntlig eksamen i sosiologi ble jeg oppringt av daværende leder i FOU-avdelingen, Per Mangset, med spørsmål om jeg ville komme på intervju til stillingen. Og det uten å ha søkt på en stilling i FOU-avdelingen, men i Kulturrådets litteraturseksjon.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? Jeg bruker min utdannelse hver eneste dag, blant annet ved å se innfallsvinkler til hvordan Kulturrådets forsøksprosjekter kan evalueres, og problemstillinger til forskningsprosjekter som initieres av Kulturrådet. I tillegg bruker vi mye tid på å rekruttere nye forskere, og jeg må derfor holde meg oppdatert når det gjelder relevant forskning. Det betyr at jeg i mitt arbeid må lese sosiologiske artikler, bøker og avhandlinger, noe jeg ser på som en kontinuerlig supplering av hovedfaget.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Knytt kontakter, og delta på banen.

Gjør deg synlig,

Jobb mens du studerer.

Vær seminarleder for studenter.

Delta i sosiologforeningens arbeid.


Knut Wærstad


Utdannelse, år og sted (hvor og når eksamen ble avlagt)

Cand. sociol, Universitetet i Oslo, 1993

Stilling

Generalsekretær

Ukentlig arbeidstid

Normal arbeidsuke. Mer ved behov. Deltakelse på landsmøter og andre møter med tillitsvalgte i enkelte helger.

Arbeidsgiver

Cerebral Parese-foreningen. Landsdekkende interesseorganisasjon for funksjonshemmede

Hvilke arbeidsoppgaver har du, hvilke arbeidsformer benytter du deg av, og hvordan er arbeidsdagen din normalt organisert?

Jeg leder en administrasjon på 6 personer som holder til i Oslo. Herfra drives CP-foreningen til daglig. Foreningen har lokallag på frivillig basis i alle fylker. Lokallagenes viktigste funksjon er å være en møteplass for medlemmene i foreningen. En av administrasjonens hovedoppgaver er å støtte opp under dette frivillige arbeidet med økonomiske bevilgninger, skolering og motivering.


Andre prioriterte områder er å lage medlemsblad og internettsider med høy kvalitet, individuell rådgivning på e-post og telefon samt å bidra til faglig og organisatorisk utvikling av tilbud fra helsetjenestene og skolesektoren over hele landet. CP-foreningen er medlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som fronter i mer generelle handikappolitiske saker.


Jeg tok i 2004 initiativ til å lage en årlig landsdekkende fagkonferanse om Cerebral Parese. Den har blitt ett av foreningens flaggskip, og er nå etablert som en nasjonal møteplass for fagpersoner innenfor det området som kalles habilitering. Hver sommer arrangerer CP-foreningen to-ukers leire med til sammen 100 sterkt funksjonshemmede deltakere. Drift og utleie av et stort institusjonsbygg er foreningens viktigste inntektskilde.


Jobben som daglig leder blir svært mangfoldig i en liten og ambisiøs forening med et faglig bredt nedslagsfelt. Her gjelder det å være på høyden både i forhold til informasjonsarbeid, interessepolitikk/påvirkning, intern organisasjonsutvikling, økonomi, endringsprosesser i offentlige tjenester samt utviklingen i ”fremmede fag” som medisin, fysioterapi og pedagogikk - og ellers alt som følger med i det daglige hushold i en liten bedrift. I tillegg skal styret hjelpes til å fungere godt i sin rolle, samtidig som personalansvaret for fast ansatte og kortidsengasjerte alltid må tas på alvor.Det er vanskelig å prioritere mellom innsatsområdene fordi medlemsmassen er svært sammensatt og har mange og udekkete behov. Så vel styre som administrasjon vegrer seg for å velge noe bort fordi behovene er så åpenbare. Jeg ser det som en av mine viktigste oppgaver å bidra til at foreningen har en strategi som tydeliggjør og prioriterer de områdene som antas å gi mest tilbake til medlemmene over tid.


Hvordan fikk du din første jobb, hvilke jobber har du hatt før den nåværende, og hvordan har du fått dem? Hvordan fikk du din nåværende jobb? En tidligere medstudent takket nei til et engasjement som forskningsassistent på et stort institutt. Jeg spurte om jeg kunne være en kandidat. Jeg ble invitert til intervju og like før siste eksamen var ønsket om å få prøve seg i forskningen blitt en realitet. Etter et par år med oppdragsforskning var jeg interessert i å kombinere universitetsfaget og forskningserfaringen med noe nærmere praksisfeltet. Uten noe som helst forhåndserfaring med funksjonshemmede søkte jeg en nyopprettet stilling på Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger. Hovedoppgaven var å bidra til å løfte og tydeliggjøre den mangeårige praktiske kompetansen ved senteret til et mer systematisk nivå. Jeg klarte med sosiologifaget i bunn å profilere meg godt nok til å få den betrodde rollen i arbeidet med å utvikle Frambu til et landsdekkende kompetansesenter. Dette utviklingsarbeidet viste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg opplevde å få mengder av sosiologisk påfyll fra den virkelige verden, og lærte mye om hvor vanskelig endringsprosesser kan være. Jeg fikk etter hvert mye og variert ledererfaring fordi jeg ble spurt om å bidra på ledersiden i flere vanskelige perioder ved senteret. Selv lærte også jeg mye om funksjonshemninger og hvordan det er å ha et funksjonshemmet barn. Etter et års vikariat som seksjonsleder for det kreftforebyggende arbeidet i Kreftforeningen var jeg på jakt etter ny jobb. Jeg tok sjansen på å være arbeidssøkende i stedet for å gå tilbake til Frambu etter endt permisjon derfra. Da stillingen som generalsekretær i CP-foreningen ble utlyst tenkte jeg at dette kunne være min sjanse til å få prøve meg som øverste leder i en virksomhet. På intervjuene profilerte jeg meg på bredden i min bakgrunn - med hovedfag, litt forskningserfaring, ledererfaring og relativt god kjennskap til feltet. Jeg pleier også å være nøye med å få fram vilje og evne til å veksle mellom nærhet og distanse. Jeg tenker at det er viktig ikke å bli oppfattet som en virkelighetsfjern akademiker, men samtidig være tydelig på at jeg kan tilby noe mer enn å være en engasjert praktiker.


Hvordan bruker du din sosiologiske utdannelse, og hva har du eventuelt måttet supplere utdannelsen med? I jobben som generalsekretær støter jeg hver dag på problemstillinger med klar sosiologisk relevans. Alt det vi holder på med handler i bunn og grunn om mennesker i praksis: Makt og avmakt, samarbeid og konflikt, kunnskap og kommunikasjon – enten det gjelder internt i organisasjonen eller om funksjonshemmedes situasjon i samfunnet. Jeg tenker selv at jeg har utviklet en slags sosiologisk intuisjon – en konsekvent oppmerksomhet mot relasjonelle forhold. Jeg mener at jeg har en sensitivitet for andre menneskers livsverden og reaksjoner som er nyttig å ha med seg på de mange arenaene og settingene jeg opptrer i. Jeg oppfatter meg selv om utpreget analytisk, og sosiologien er med meg hele tiden. Jeg kontekstualiserer nok mer enn folk flest, og tar som regel et stort spekter av forhold i betraktning når jeg skal ta stilling til et spørsmål eller deltar i en diskusjon om hva vi skal gjøre eller hvordan noe kan gjøres enda bedre.

Har du noen gode råd til sosiologistudenter og nyutdannede sosiologer?

Fordyp deg i det du selv synes er interessant (men øv på å synliggjøre kompetansen din ved å snakke om samfunnsforhold på en måte som også ikke-sosiologer får noe ut av). Prøve å opprettholde analytisk distanse til det feltet du jobber med/skriver om. Det sparer deg for masse tid og frustrasjoner. Unngå å bli misjonær på vegne av den sosiale gruppen eller det temaet du studerer. Skriv enkelt. Slå deg til ro med litt redusert presisjonsnivå – og øk sjansen for å produsere en lesverdig tekst. Journalister har mye å lære sosiologer, ikke bare omvent. Gode kunnskaper i sosiologisk metode/kunnskapsinnsamling er alltid nyttig og overførbart til mange praktiske sammenhenger.

Nyheter

news 4

TEST

news 3

TEST 2